Myten om den “ubrukt” hjernen: Tid for å knuse denne en gang for alle!

Blogpost in English

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvorfor det å skrive skjønnlitterært gir deg mer enn du tror

Bilde
  Om å fange øyeblikket – med pensel og penn De fleste som kjenner meg, vet at jeg først og fremst arbeider visuelt. Jeg lager digitale bilder – stemningsmettede, detaljrike, noen ganger eksperimentelle – og presenterer dem på sosiale medier, på Instagram, Pinterest og her på HareideART. Det å stadig utforske og forbedre teknikken min gir meg stor glede. Jeg arbeider med å perfeksjonere stilen min, og selv om salget av bilder går jevnt og trutt, er jeg heldigvis i en situasjon hvor jeg ikke er avhengig av det for å få hjulene til å gå rundt. Det gir meg rom. Og frihet. Kunst er en langsom prosess. Og kanskje var det nettopp det som åpnet døren for noe annet: skrivingen. Når ordene spør om å få bli I en lengre periode, innimellom bildene, begynte jeg å skrive. Først faglitterært – og flere av disse bøkene ligger tilgjengelig på Amazon og Gumroad (se oversikt her ). Men så kom en ny impuls. En annen type stemme. Og i stedet for å ignorere den, fulgte jeg den. Resultat...
Les mer

Et øyeblikk i trappeoppgangen – en historie om røyk, kjærlighet og det som virkelig betyr noe

Da vi nylig kom til leiligheten vår i Stavanger, støtte min kone og jeg på en nabo i oppgangen. Vi utvekslet noen høflige ord, slik man gjerne gjør, før samtalen plutselig tok en alvorlig vending. Hun fortalte oss at mannen hennes nylig hadde blitt lagt inn på sykehjem. Han hadde fått påvist lungekreft. En diagnose hun sa ikke ga mye håp. «Han har vært en ivrig røyker hele livet,» sa hun med et sukk. «Det er røyken som har skylden.» Hun forklarte at dette alltid hadde vært en kilde til konflikt mellom dem – hun røyket aldri selv, og ønsket alltid at han skulle slutte. Nå bodde han på sykehjem, og fortsatt røyket han. Hun virket både frustrert og trist. Vi ble stående i stillhet et øyeblikk, rørt av alvoret i det hun delte. Jeg tok forsiktig ordet og sa: «Det må være utrolig vanskelig for deg. Vi kan ikke fullt ut forstå hva du går gjennom, men vi vil gjerne være her for deg.» Min kone nikket og la til: «Det gjør vondt å høre. Si ifra om det er noe vi kan gjøre for å støtte deg.» Hun ni...
Les mer